Kenwood chef

Jeg fikk en sånn i hvitt og grått av moren min på 80-tallet, men klarte å ødelegge den første uka. Jeg stakk en sleiv inn i vispen og vips var et feste knukket. Dette har jeg aldri turt å si til henne, og jeg har ønsket meg en ny. I dag sto den der og lyste i bruktbutikken.Den ba om å få bli med hjem, og bløthjertet som jeg er klarte jeg ikke å si nei.

Den virker og har alle vispe-eltegreiene.
Nå blir det brødbaking, er det noen som kan lage surdeig?
Jeg har så lyst til å bake rugbrød med surdeig.

Loppehelg med Namaste!!!!!!!

Årets loppehelg vil jeg vel kalle det. En loppehelg med blinddate er fine saker når hun i den sorte litt høye bilen skal plukke opp hun i den brune allværsjakken bak stasjonen ved den fontenen som er skrudd av for i år. Og vi fant hverandre vi, nærmest i dobbelt forstand. Det ble 4 loppemarkeder på en lørdag, det var de jeg visste om. Jeg hørte senere at vi hadde gått glipp av et, men det var kanskje like bra for noen skulle ha med seg skattene sine på flyet hjem.

Det var så moro for meg med begeistringen til Namaste, Hun er ikke like bortskjemt som oss som bor her i bygda når det gjelder loppis. Vi har jo mange sånne helger både vår og høst.

tror det må bli et bilderas for å illustrere:

 ett nydelig vatt teppe, et lite lappeteppe og et stort strikkelappeteppe.

Et babysengesett, et lappeteppe og 2 helsetepper til barnebarnet som skal komme julaften.

En nydelig kjole fra 40-tallet, håper dere kan se detaljene og alle de trukne knappene.

Dukkekoppestell er jeg veldig svak for, og denne gangen fant jeg to sett.

 Sjarmerende kopp fra Porsgrunn porselen

 6 middagstallerkener fra Figgjo.

Og se på dette glassfatet med plasthåndtak, fint.

 Klosser til Mommos bestis.

Kjempesøt kjole i gul crimpeline. 

Sist men ikke minst, en tovet elefant.

Phu, er det rart jeg ikke får laget noe. Og alle stoffene er til vask så de vises senere.
I tillegg til dette var vi på kafe med Huldra og Spirello.
At aldersforskjellen er ca.20-25 år tenkte ikke jeg på ihvertfall.
TUSEN TAKK FOR EN SKIKKELIG HYGGELIG LØRDAG!!!

Prøver noe nytt.

Jeg finner så mye spennende på mine reiser rundt i bloglandia. Inspirerende teknikker jeg gjerne vil prøve. Men ofte finner jeg noe nytt før jeg får prøvd det jeg egentlig hadde tenkt.
Men nå har jeg klart det. Fant denne bloggen for en ukes tid siden. Lille Gitte har et vell av ideer og forklaringer på hvordan disse utføres.
Jeg ville prøve rammelim. en teknikk som brukes for å overføre bilder til tekstil.
Jeg fikk bestilt limet i nettbutikken hennes, og det ble levert på 2 dager. Viktig at det går fort, ellers kommer en ny ide igjen.
Nå, i kveld har jeg begynt utprøvingen. med sor/thvitt kopier har jeg med rammelim overført bilder til tekstil. det bildet over fikk et lite strøk med vaselin for å bli klarere og ble slik.

Se så fint og klart.

Når dette var prøvd ble jeg nyskjerrig og prøvde om jeg kunne bruke et bilde direkte fra et magasin.

Klippe, klippe muffinsbilder, samme metode; lim på billedflaten, trykk ned på stoffet og la det ligge over natten.

Neste dag; stryk i 5 min. og legg i vann i 15 min. gni av papiret forsiktig. 

OG DET GIKK!

Sjekk den prøvelappen. Så klare og fine farger.

til dere som vil prøve er linken høyere opp på siden. Hos Lille Gitte er forklaringen og der får du også kjøpt Rammelimet.

Huff,nå står det litt stille her altså.

Jeg kommer ikke i gang med laging. Det er så mye jeg har lyst til å prøve, men får ikke bestemt meg. Sopptur og loppemarked blir erstatning for egen skapende virksomhet. Men det kommer noe ut av det meste etterhvert tenker jeg. Her er helgens fangst.

Trompetkantarell.

Loppemarkedklarinett

Settehylle-gammel

vattteppe i sære farger x2

Fant mye mere, jeg skal ta bilder og poste.

Jeg kjenner at det er tid for de tynneste strikkepinnene.

Noen ganger er det deilig å lage ting som tar tid. Som oftest er jeg veldig optatt av å bli fort ferdig, men når det gjelder perlepulsvarmere nyter jeg å se arbeidet vokse sakte på pinne nr. 1,5. 

Listen av familie og venner som ønsker seg er lang.

Så får vi se hvor lenge jeg er tålmodig.

Karen Klarbek oppfordret til å vise boksene våre!!

Det var fint. Nå fikk jeg tørket litt støv av mine. Å så mange fine jeg har!! Noen, blandt annet den ene rosemalte sætrekjeksboksen er fra jeg var liten. I den lå fargestiftene hjemme hos min Mommo.

Og så et gruppebilde som seg hør og bør i godt selskap.